Om prosjektet og statuen

«Cecilie - kvinne med uhelbredelig brystkreft» er laget for å gi oppmerksomhet til, omsorg for og kunnskap om en gruppe som ofte blir stående i skyggen av det store fokuset på brystkreftoverlevelse. Samtidig som statuen skal være et samlingspunkt og symbol for alle som er berørt av bystkreft, portretterer statuen trebarnsmoren Cecilie, som fikk påvist metastase da hun var 42 år.

“Snakk om døden. Tidlig.”

- Cecilie

“Døden kommer en eller annen gang mens vi lever. Sånn er det bare, og jeg har alltid tenkt at døden er en naturlig del av livet som burde snakkes mye mer om. For å ufarliggjøre noe som er skummelt. Men dette kan være utfordrende og det var litt av grunnen til at jeg sa ja til å være med på dette prosjektet. For å ufarliggjøre.  For mine nærmeste vil det bety å ha et sted å gå til. Som en slags grav når den tid kommer. Selv om jeg liker å fokusere på livet og hverdager, så kommer døden. Statuen vil forhåpentligvis kunne gi noe til andre. En åpning til å snakke om et vanskelig tema.

Hva er det vi ser? Meg som litt avkledd. Som ikke er helt uvanlig. Men samtidig ser vi noe annet. Bak denne statuen som representerer metastatisk brystkreft, finner en kvinner i alle aldre, i ulike familiesituasjoner, etnisitet og samfunnslag. Vi viser alle litt av hvem vi er, men ikke alt, og jeg tenker at med dette prosjektet viser jeg litt av hvem jeg er og mine verdier. Spesielt til barna mine som lever med en syk mamma, og jeg som mamma som ønsker å være der når de trenger meg. Men jeg vil ikke alltid være her for å kunne si at det løser seg. At det går bra.

Til en stor pasientgruppe mammaer og pårørende: Vi er her imens vi er det, og resten blir historie. Akkurat som dette prosjektet. En statue, et minne, en åpning for refleksjon. En del av meg som metastatisk brystkreftpasient. En del av meg som en vanlig kvinne. Prosjektet gir meg en mulighet til å være med å synliggjøre pasientgruppen metastatisk brystkreft. Jeg og vi er så mye mer enn bare det. Det representerer også denne statuen for meg.  Jeg vil takke for at jeg fikk muligheten til å være med på dette prosjektet. Til å si noe til mine nærmeste og ukjente og det å sette noen spor. Til å bidra med å synliggjøre pasientgruppen med metastatisk brystkreft. Og til alle dere fine folkene som jeg har møtt gjennom prosessen. Dere har hjertet på riktig sted. Jeg har følt meg ivaretatt hele veien.

Takk.”

– Cecilie Flatval

“I motet finnes håpet”

– Håkon anton fagerås
Håkon Fagerås med statuen

“Jeg vet ikke hvordan skulpturen ellers skulle sett ut. Det var bare slik jeg så for meg at den kunne bli. Vanligvis, i et stort prosjekt som dette, føles det som alternativene er mange, men ikke denne gangen. Ideen var nemlig bare Cecilie; at skulpturen skulle bli mest mulig henne, slik jeg ser henne. Jeg kunne ikke lage et offer eller en munchsk syk pike som nærmest går i oppløsning og forsvinner, men heller forsøke å vise hvordan hun står i det, med viljestyrke, livskraft og ro i motstanden. Ikke som en stakkar.

Jeg ønsket ikke å finne frem til en metafor eller noe opplagt symbolsk; det manglende brystet er talende nok i seg selv. Jeg ønsket heller ingen dramatiske, sentimentale eller teatrale gester, jeg ønsket bare å vise Cecilies eget, naturlige kroppsspråk. Slik tror jeg budskapet kommer sterkest frem.

Ønsket var å dikte så lite som mulig, bare se på henne og gjengi det jeg så. Litt viser bevegelsen at hun ikke er bare komfortabel, men mest synes jeg det er en styrke i stillingen, som trosser usikkerheten, og som viser det enorme motet hun møter ikke bare sykdommen med, men og våre blikk.

Oppgaven var vanskelig, men viktig. Cecilie er sterk på tross av situasjonen, og modig i møte med det ukjente. I det motet finnes håpet.”

– Håkon Anton Fagerås

Opplev statuen

Statuen er plassert i Spikersuppa i Oslo sentrum, like ved Karl Johan. Dette er en av Oslos mest travle gater og en sentral plass, hvor tusenvis av mennesker går hver eneste dag. På denne måten blir “Cecilie” en del av hverdagen, og en del av alle menneskene som går forbi.

En sentralt plassert statue vil gjøre tematikken rundt sykdom og død mer dagligdags, og kanskje mindre farlig. Som Cecilie selv formulerer det: “Vi skal alle dø en dag. Normaliser døden.”

FINN FREM TIL STATUEN HER
External Link

Statuen er en gave fra Eiendomsspar AS til Brystkreftforeningen. Pfizer Norge har bidratt med midler til kommunikasjon av skulpturen.


Oppdraget med å lage statuen ble utlyst av Norsk Billedhoggerforening, som inviterte til oppdragsprosess i to faser:

Først en “open call” hvor alle kunstnere kunne melde interesse for oppdraget. Deretter en lukket konkurranse hvor tre kunstnere ble invitert til å lage en tredimensjonal skisse for monumentet basert på et møte med Cecilie. Prosjektets kunstneriske jury valgte etter nøye vurdering å gi oppdraget til Håkon Anton Fagerås.


Så besto prosessen av å bli kjent med og ta mål av Cecilie, utvikling av halvfigur i leire for godkjenning, etterfulgt av forstørring til helfigur i Pietrasanta, Italia, hvor skulpturen ble støpt i bronse. Skulpturen ble til slutt fraktet til Oslo for montering på sokkel.

Den kunstneriske juryen:

Erik Steen, daglig leder, Norsk Billedhoggerforening
Ellen Harris Utne, styreleder, Brystkreftforeningen
Christian Rignes, admin. dir., Eiendomsspar
Jarle Strømodden, museumsleder, Vigelandsmuseet
Ebba Moi, førsteamanuensis, KHIO og kunstner
Anneke von der Fehr, førsteamanuensis, OsloMet og kunstner
Thea Bjørndal Iversen, kreatør, TRY